Starten på minimalisme

Jeg hadde i mange år en følelse av at det var mye rot rundt meg. At jeg til stadighet organiserte, rydda, vaska og ommøblerte uten å få den følelsen av at «Nå, er det ryddig, gitt». Jeg hadde ikke peiling på hva minimalisme var og denne seriøse «decluttering-bølgen» hadde jeg ikke hørt om. Det hjalp å flytte til utlandet og leve i koffert i to år.

Det begynte i Dublin med at klesskapet jeg hadde var så lite at klærne mine ikke fikk plass. Så jeg begynte å vurdere garderoben min. Det var mye her som jeg hadde vurdert å kaste hjemme i Norge som fikk bli med, men som nå ble levert til gjenbruk. Garderoben og stilen min ble helt endret fordi jeg 1. hadde en jobb med dresscode og 2. jeg ville at det skulle ta mindre plass i skapet. Alle kjøp av klær ble vurdert under disse kriteriene:

  • De må kan brukes på jobb
  • De må være holdbare
  • De må få plass i skapet
  • De må være komfortable

Garderoben bestod bare av klær jeg brukte og satte pris på, alt annet ble sett på som unødvendig skapfyll. Dublinåret gjorde at holdningen min til både shopping og økonomi ble endret. Jeg tenkte mer når jeg shoppa og jeg kjøpte ikke dingser og pynt jeg ikke trengte.

Denne holdningen til shopping gjorde at pengene jeg tidligere ville brukt opp ble spart og heller brukt på opplevelser. Da jeg bodde i Dublin reiste jeg Irland rundt, var i Belfast, feira bursdag i Amsterdam og gikk opp alle trappene i Eiffeltårnet. Jeg hadde tid og penger til å henge med venner og reise. Mine to år i utlandet lærte meg hva som er viktigst og hva det er jeg ønsker å bruke tid og penger på.

2 comments

Ryddefeber.blogg.no

Dette hørtes nesten ut som historien til Jennifer L. Scott. Hun opplevde det samme med sitt klesskap da hun flyttet til Paris for et år. Hun har skrevet flere gode bøker om opplevelsen og det ligger en Tedx-Talk på youtube.

Ha en fin kveld!

Dette skal jeg sjekke ut! Har ikke hørt om henne, takk for tipset!

Legg igjen en kommentar